Master i Urfolksstudier – Master’s in Indigenous Studies

Det er snart søknadsfrist på utallige studier rundt om i dette landet, og jeg vil derfor benytte anledningen til å påvirke dere som ikke helt har bestemt dere enda.

For to år siden skrev jeg min egen søknad til Indigenous Studies på Universitetet i Tromsø. Jeg hadde fullført en bachelorgrad i statsvitenskap og sosialantropologi på NTNU, og var ganske lei av å sitere kjente teoretikere, og deretter skrive en oppgave basert på det. Etter at jeg skrev bacheloroppgaven min om hvordan internasjonale aktører påvirker den norske samepolitikken, fant jeg raskt ut at dette var et felt jeg ønsket å forsette med.

Nå er jeg inne i den siste delen av min toårige reise, og sitter igjen med en del tanker, erfaringer og utfordringer til fremtidige studenter.

Og bare for å ha det helt klart – jeg ønsker at så mange som mulig skal søke seg inn på dette programmet. Om jeg har overbevist deg allerede nå, vennligst bare trykk på denne linken her: http://bit.ly/Y77Gft

Kreves mer overbevisning, så er det bare å lese videre.

Master’s in Indigenous Studies, som er den offisielle og fancy tittelen på studiet, er altså et tverrfaglig studium som gir deg mulighet til å lære om urfolksproblematikk over hele verden. Det første året tar du 6 ulike kurs innenfor fag som historie, statsvitenskap (med en god dose jus), sosialantropologi, metode, litteratur/språk, samt et valgfritt fag på våren. Det andre året skal du bruke på å bearbeide data du har samlet inn i løpet av sommermånedene, samt skrive den avsluttende oppgaven. Det er altså lagt opp til at man skal samle inn sin egen data, og du står fritt til å velge metode, vinkling og ikke minst hvor du vil samle inn data. Dette var veldig viktig for min del, da jeg hadde lyst å gjøre ting i praksis og ikke bare lese om andres opplevelser av det.

Det fine med å ha så mange ulike fag i et og samme masterprogram, er at du lærer å se på ulike problematikker fra ulike vinkler. Noen vil kanskje si at det er forvirrende med så mange fagdisipliner samtidig, men det er ikke noe vanskeligere enn å kontroll på pensum og evne å se sammenhengene i fagene.

Noen vil også hevde at det å studere urfolk kun gir deg kunnskap om urfolk. Det er heldigvis helt feil. Ja, studiet handler om urfolk. Men man lærer så veldig mye mer. Man lærer å tenke kritisk, man lærer at det alltid finnes flere svar, at det ene ikke nødvendigvis er mer riktig enn det andre. Man lærer en ydmykhet ovenfor kunnskap generelt, og lærer å stille spørsmål ved det vi tror vi vet. For kan vi egentlig så mye?

Hvis man skal få maksimalt ut av programmet, har jeg noen anbefalinger:

  1. Les pensum. Forsøk å lese det du skal til dagens forelesning. Man hører dette stadig vekk i studiesammenheng, men det funker faktisk! Jo mer du har lest, jo mer kan du utfordre foreleseren. Og det er jo noe av det viktigste (og morsomste!) du som student kan gjøre. Da er det også lettere å vite om du er enig, uenig, hvorfor, hvorfor ikke, og så videre. På den måten kan du spørre spørsmål, svare, og dermed – lære en hel masse.
  2. Tenke kritisk. Du må ikke være enig med alt som blir sagt. Jeg vil faktisk oppfordre deg til å være kritisk. Vi kommer aldri noen vei hvis vi alle skal være enig. Det kan godt hende det finnes bedre måter å gjøre ting på, ikke være redd for å komme med nye ideer.
  3. Benytt deg av alle mulighetene i Tromsø og på Universitetet. Tromsø er en liten, koselig, og veldig levende by. Og la oss være ærlig – det er veldig langt unna alt annet. Derfor så bør du gjøre det beste ut av det, og bli ekstra godt kjent med Tromsø by. Meld seg som frivillig, nyt filmfestivalen, lag snømann… Og ikke glem universitetet! Det er et mangfold av kulturer og mennesker, din nye venn er bare en kaffekopp unna.
  4. Bruk foreleserne. De er nemlig der for å brukes. Ja, faglig altså. De kan masse, og de er fryktelig ivrig på å lære bort. Hvis de ikke er ivrig, spør allikevel. Har du ideer til hva du har lyst å skrive oppgave om? Snakk med noen som kan hjelpe deg med det. Er du litt nervøs hjelper det alltid å ta med en kakestykke fra kantina, professorer er svak for søtsaker.
  5. Bruk leserommet. MIS-studenter er så heldig at vi får egne leserom med kjøkken! Benytt deg av disse, for det første hjelper det deg å bli mer strukturert, samtidig som du alltid har noen å spise lunsj med. Alltid. Aldri undervurder en god lunsj – uten mat og drikke duger studenten ikke.

Jeg kunne ha listet opp flere, men sparer dem heller til de nysgjerrige som stiller spørsmål.

 

Jeg utfordrer derfor DEG som vurderer å ta en mastergrad i noe spennende, dagsaktuelt og meningsfylt: Søk. Fristen er 15. april.

 

Les denne bloggen om du vil lese mer om studiet, samt se en oversikt over alle studentene og hva de tidligere har skrevet om: http://bit.ly/ZeEy7w

Les dette blogginnlegget av Torjer Olsen, et av studiets forelesere, om du ønsker å vite mer om studiet og relevans for arbeidslivet fra et foreleser-perspektiv: http://bit.ly/XpAbsW

Til slutt: se denne youtube filmen om du vil se/høre hva noen av årets studentene selv syns om studiet: http://bit.ly/10J9YV2

 

Forøvrig: Du må ikke være urfolk for å studere urfolk. Det er viktig og nødvendig med ulike perspektiver!