Saka: Leder for Amnesty Internationals ungdomsgruppe i Tromsø og nestleder i Tromsø Unge Venstre Synne Eilertsen har spredd samevitser fra sin twitter-konto. Nordlys tar tak i saka og legger den på sine nettsider. Under saka strømmer kommentarene fra nettdebattantene inn. De fleste av dem er sympatierklæringer for Synne Eilertsen. De forsvarer det hun har gjort. Det må være lov å vitse litt med samene. Samene er jo så selvhøytidelige, de tåler ikke en spøk.
Det er altså samene som er problemet. De tåler ikke spøk. De er selvhøytidelige. De tar for mye plass. De har bare godt av å jekkes ned et par hakk. Men hva er det som gjør at mange reagerer på nyheta om at en ung politiker i Tromsø har spredd noen samevitser på Twitter?
Om man skal skjære saka ned til beinet og ikke gjøre dette til ei lang utredning som starter med den historiske diskrimineringa av samene og munner ut i nåtidens underrepresentasjon av samer og samiske interesser i det norske samfunnet, kan man si det slik: Problemet med denne saka er ikke at samer er hårsåre og ikke tåler å høre en samevits. Problemet er i hovedsak sammensatt av tre faktorer:
1. Det er ikke snakk om en enkelt vits. Det er en strøm av nedsettende vitser om samer.
2. Hun innehar et lederverv i Anmesty International, en organisasjon som har som formål å hjelpe nettopp vanskeligstilte og diskriminerte grupper.
3. Hun er nestleder i Tromsø Unge Venstre, et parti som brukte mye av valgkampen i høst på agitasjon mot innlemmelsen av Tromsø kommune i forvaltningsområdet for samisk språk. (Et vedtak om innlemmelse var allerede gjort av det rødgrønne flertallet i Tromsø kommunestyre før valget. Venstre var et av flere partier som gikk til valg på å trekke tilbake denne søknaden og var en del av ei høyreblokk som til tider kjørte en knallhard retorikk mot den samiske språksaka. Høyresida vant valget og med Venstre-byråd Jonas Stein Eilertsen i spissen var det nye bystyrets første sak å trekke søknaden om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, for på denne måten å skåne Tromsøs befolkning fra å måtte se samiske navn på skilt i kommunen.)
Når alt er sagt, Synne Eillertsen er 18 år og så graverende er ikke dette, men det bør gis en klar beskjed som går ut til både henne og andre i de aktuelle organisasjonsapparatene at denne typen oppførsel ikke kan tolereres. Det kan virke som ei fillesak, men for samer i Tromsø som har opplevd en god porsjon hets det siste halve året, ikke minst gjennom kanaler på internett, føles dette som nok et spark mot ei minoritetsgruppe som ligger nede og mot et språk som står i fare for å dø ut.
Selv om disse vitsene muligens ikke representerer unge Eilertsens syn på samer, må man i alle tilfeller kunne si at denne typen vitsing er særdeles uaktsom når den kommer fra hennes posisjon og det viser en totalt manglende evne til å lese politiske situasjoner.
Jeg håper Amnesty International, Unge Venstre og Venstre tar tak i denne saka internt og bruker den til å spre bedre holdninger til Norges egen urbefolkning og en større grad av politisk finfølelse i de respektive organisasjonene.
Det er ikke Synne Eilertsen det er noe galt med. Hun er ung og virker som en engasjert og driftig politiker. Men som ungdom flest farges hun av miljøet hun bebor. Det er noe med klimaet i Tromsø og ellers i Nord-Norge som gjør det så enkelt å vitse med samer. Det er dette klimaet vi må gjøre noe med. Spørsmålet man må stille er hvor disse vitsene kommer fra. Hvor skapes presedensen for at det er greit for en ung venstrepolitiker og amnestyaktivist å spre en tirade av nedsettende vitser om en utsatt minoritet til sin vide bekjentskapskrets? Og ville det være presedens for dette dersom den aktuelle minoriteta ikke var samene?
Så kan vi la Synne Eilertsen lære av sine feil og ellers få være i fred.
(Dette ble skrevet som et leserinnlegg til avisa Nordlys)
6 responses to “Samevitser – hårsåre samer”
Vi begynner å bli vant til vitser og det er faktisk mange samer som ler av de vitsene. Samer har godt selvbilde og lar seg ikke plukke på nesen. Det er likevel noen som lar seg provosere når politikere tar skjeen i egen hånd og bekrefter mytene om samer. De skal jo være forbilder for ungdommer, så det er på sin plass å reagere. Et sted må jo grensen gå. Tenk om sametingspolitikere la norskevitser på nettet. Da hadde de vel trukket bevilgningene med øyeblikkelig virkning med beskjed om at rasister får ikke støtte.
Samtidig vil jeg på det innstendigste oppfordre samer til å LE av seg selv. Samer er nå litt pussige skapninger (meg medberegnet) sett med norske øyne, selv om øynene ikke alltid er så innsiktsfulle.
hvor mange år siden er det man kunne si at samene kvalifiserte som, jeg siterer innlegget : vanskeligstilte og diskriminerte grupper….????
Tidligere ble det lagt inn en kommentar av dudis00 som nå er fjernet. Dudis00 siterte i sin kommentar mitt innlegg og spurte om hvor lenge siden det egentlig var at samer var “ei vanskeligstilt og diskriminert gruppe” i samfunnet. Selv om kommentaren ble fjernet, velger jeg å svare på det, siden det er et spørsmål som alltid kommer opp i diskusjoner om samer og diskriminering. Som svar klipper jeg inn en kommentar jeg skrev som en del av en lignende diskusjon på Facebook. Innlegget er skrevet på dialekt, men jeg satser på at det går bra:
Det ska vel ikkje være greit å komme med en haug samevitsa uansett om main e ung og uerfaren. Uansett kor ung main e, e det vel ikkje GREIT å spre sånne holdninge? La oss sei at vi bytta ut ordet “same” i vitserækka hænnes med ordet “pakistaner” og tellpassa innholdet litt, men beholdt essensen? Ville det fortsatt være “et hendelig uhell”, eiller ville det være for grovt? Ka om main heiv inn “muslim” og skreiv 4-5 diskrimineranes vitsa om muslima? Eiller kanskje hadde litt spas med palestinera som sett i flyktningeleir i Libanon? Ville det fortsatt ha vært spiselig, så længe vedkommende bære beklaga og sa “men æ meinte det jo ikkje EGENTLIG”?
Den vanlige innvendinga mot denna typen argumentasjon e at det e nokka ainna med sama. At vi har det så godt, det går ikkje an å sammenligne med palestinske flyktninga. Og sælvsagt e DET saint. Det har ingen benækta. De av oss saman som bor i Norge nyte godt av det rikaste sosialdemokratiet i verden, sånn som aille andre som bor her. Men det e osså usant.
Vi e et folk uten land. Vi blei delt opp mellom fire stata mot vårres ønske. Språket e marginalisert og e de flæste plassan i ferd med å dø ut, eiller allerede så godt som utdødd. Av aille de samiske språkan som en gang fantes på Kola e det ett som fortsatt finnes i nokka grad, men det e sterkt utryddingstrua. Ræstn e borte. Pitesamisk – borte. Umesamisk – borte. Sørsamisk – sterkt utryddingstrua. Lulesamisken berge vi muligens. Nordsamisken osså. Men massevis av dialektvarianta av nordsamisk e forsvunne for alltid. En av dæm som vil dø heilt ut med dagens eldste generasjon e den sjøsamiske dialækten som tellhøre Tromsø-regionen og som va vital og levanes både i Ullsfjorn og utover på Kvaløya og Ringvassøya oppmot 2. verdenskrig.
Vi sama som bor i Norge har bra kår økonomisk, men kulturelt e vi ei særdeles marginalisert gruppe. Vi av samisk ætt som fortsatt vil kaille oss sama og går i kofte og løfte kulturen jobbe steinhardt for akkurat detta. I min heimkommune hadde mine (og andre sine) foreldra et hælvettes liv bære for å få lov å uinnervise sine unga i samisk språk. Æ fekk det først fra fæmte klasse, som andrespråk. Da hadde de slåss for det i årevis med stor motbør fra lokale myndigheta. Detta va så seint som i 1988 i det siviliserte Norge. I 2011 e det mange sama som vægre sæ for å gå i kofte i Tromsø ætter at det bli mørkt, fordi dæm rætt og slætt e reidd. Hets tåle vi, joiking tåle vi, men folk e reidd for å havne i trøbbel. Æ har sjøl fleire ganga blitt trua med juling på uteplassa i Tromsø fordi æ har gådd med kofta. De flæste gangan har æ snakka mæ ut av det ganske greit, men det finnes unntak. En gang måtte æ og to kompisa smugles ut bakveien tell ei ventanes droje av personalet på Driv fordi det sto en guttegjæng på 7-8 støkka på Coop-kaia og veinta på å få banke oss opp når vi kom ut. Det e ingen unik episode, de her tingan skjer med mange av oss rætt som det e. Det koste å være same. Det kosta forfedran vårres og det koste fortsatt oss i 2011.
Derfor bli det spesielt sårt når nån med lederverv i en organisasjon som Amnesty spøtte oss i trynet med samevitsa (og æ uinnerstreke at det som gjør det mæst presseranes e at det ikkje va én, det va ikkje to, det va mange, og det får det tell å virke bevisstgjort). For Amnesty e jo vænnan vårres. De ska jo forstå oss. De ska være et skjold for marginaliserte gruppe. Men om sjøl ikkje Amnesty e vænnan vårres, kæm har vi da?
Det blei ei lang tirade, men essensen e: Æ syns ikkje det bør få nokka personlige konsekvensa for Synne Eilertsen, men æ håpe jo at ho – ikkje lære, det e ikkje snakk om å lære å hoille samevitsan sine for sæ sjøl, det gagne ingen – men at ho faktisk bli klokar av det. Kanskje ho kainn lære å sætte pris på samisk kultur og akseptere samisk tellstedeværelse i Norge. Men Amnesty Tromsø bør definitivt stekke fingern i jorda og ta tak i denna saka internt. Og det håpe og trur æ vil skje osså. Vi e tross ailt bæst tjænt med å klare å leve i fordragelighet med kværandre her i landsdelen osså. Det burde Amnesty vette bedre enn nån.
En tilleggskommentar til Liisa:
Alle samer kan le av samevitser, det er ingen problemer i det. Men det er forskjell på samevitser. Og det er forskjell på debattklima. I Tromsø har debattklimaet rundt samesaker vært knallhardt. Både Nordlys og iTromsø har hatt haugevis av saker om samer og samisk språkområde på nettsidene mine, og alle slike saker har blitt sterkt krydret med leserkommentarer. Mange av kommentarene er selvsagt gode og vektige, slik det alltid er, men mange av kommentarene er av typen som oppleves som regelrett hets av typen “samene kan hute seg opp på fjellet eller hvor faen de kom fra” eller “kan ikke de jævla samene lage seg en egen stat på nordpolen om de har så lyst på en stat”.
Denne typen kommentarer har krydret stort sett alle saker, og det er ting som føles sårende. I tillegg vet man at det finnes folk i Tromsø med “særsamiske” etternavn som det siste halve året har måttet få hemmelig telefonnummer fordi tilfeldige folk søker dem opp og hetser dem personlig fordi de er samer. For mange føles det truende å være same i Tromsø nå om dagen.
Alle kan le av en samevits. Men det er en tid, et sted og ikke minst en måte for alt. Situasjonen med den unge amnestyaktivisten er ei sak som ble “tatt” av Nordlys og blåst opp, men det er rimelig tilfeldig at det er henne. Det er et klima som føles hardt fremdeles. Min personlige opplevelse av dette som same bosatt i Tromsø er at frontene er harde her, veldig mye hardere enn det har vært på lenge. Antagelig må man bo i Tromsø, eller iallefall følge konsekvent med på tromsøbaserte medier, for å forstå situasjonen og faktisk føle det på kroppen (eller sinnet). Men for veldig mange føles det mindre bra å være same i Tromsø nå om dagen fordi man føler at man stadig opplever hets og fordi man til stadighet må forsvare kulturen og språket sitt i alle sammenhenger. Og jeg er en av dem som stort sett beveger meg i en generelt “forståelsesfull” krets når jeg er utenfor det samiske miljøet. Jeg tipper det finnes andre som opplever det enda mye sterkere.
Dette er ikke den vanlige debatten om at “samer må jo også tåle at man spøker med dem”, i forbindelse med at Bård og Harald tuller med samer eller Honningsvågsrevyen har noen samesketsjer (uten å sammenligne de to komikerteamene forøvrig). Tromsø er tilbake i – jeg vet ikke når – 1991 (?), 1982 (?) nå for tiden. Det er iallefall det inntrykket man får om man følger med på debattene på nett. En stund var det jo slik at det ikke var akseptert å skrive nedsettende ting om samer. Det var noe man bare ikke gjorde utover på 90-tallet og tidlig 2000-tall. Men nå er det plutselig mye mer legitimt. “Hets en same idag, du også”.
Jeg har gått med tanken om å starte opp kampanjen “Fleip med Tromsø Venstre” for å se hva som skjer. I hodet har jeg tilogmed diktet sammen en invitasjonstekst til en facebookstatus lydende noe slikt som: “Vi sparker i gang adventskampanjen “Fleip med Tromsø Venstre”! Bli med du også, lag din egen Tromsø Venstre-vits idag! Vær gjerne drøy og usaklig, det er jo bare et utslag av “vår sarkastiske humor”!”
Selv om det har vært fristende har jeg klart å la være. Men slik er det her nå. Det er ikke den “vanlige” debatten om hvor mange porsjoner sjølironi en same skal ha. Den ble vi ferdig med i 2002.
Jurddabeassi vil klargjøre at kommentaren fra dudis00 ble slettet på grunn av total mangel på saklig innhold. Vi inviterer gjerne folk som er uenige til å delta i debatten, men insisterer likevel på at kommentarene må være saklige.
Dermed er det ingenting i veien for at dudis00 kan komme tilbake med sine synspunkter, men neste gang bes de underbygges med saklig, relevant dokumentasjon. Såkalt “anekdata” (anekdoter som datagrunnlag) vil heller ikke regnes som relevant dokumentasjon i slike tilfeller.
[…] æ har ikke sagt nokka om Synne Eilertsen, Sigbjørn sa alt æ ville ha sagt og ikke visste at æ mente (fordi æ tenke med fingran på tastaturet og æ ikke har tasta mæ fram til nokka enda), men æ […]