I debatten den siste tiden har det flere ganger dukket opp spørsmål om hva som egentlig definerer en same. Er det bærere av samisk språk og kultur, eller er det slektsbetinget? Det finnes ingen absolutt definisjon på hvem som er en same. Likevel har man sett seg nødt til å utforme et sett med regler for å få klarhet i hvem som får stemme ved Sametingsvalgene (1):
Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten
a) har samisk som hjemmespråk, eller
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
c) er barn av person som står eller har stått i manntalletkan kreve seg innført i valgmanntallet.
Hvem er det som havner under definisjonen?
I praksis vil dette fange opp alle de som snakker samisk hjemme, eller der slektsledd til og med oldeforeldre snakket samisk hjemme. Denne gruppen er også kanskje de største kulturbærerne av samisk kultur, og det er kanskje naturlig å anta at denne gruppen også er dominerende i valgmantallet.
Man får og en gruppe av de som kanskje har mistet språket og kulturen, men som har oldeforeldre eller besteforeldre som snakket samisk. Også barn av disse, dersom de har valgt å melde seg inn i manntallet, får muligheter til å stemme ved Sametingsvalgene om man legger punkt c) til grunn.
Hittil fremstår det meste rimelig greit, men la oss snu på spørsmålet.
Hvem er det som havner utenfor definisjonen?
De som ikke har samiske forfedre eller ikke snakker samisk havner naturligvis utenfor.
Et annet tilfelle er en person som ikke har samiske aner, men som er oppvokst i et samisk miljø, snakker språket og kjenner godt til den samiske kulturen. Denne personen kan altså ikke melde seg inn i manntallet, dersom samisk ikke blir brukt som hjemmespråk. Derimot kan en som ikke har noe kjennskap til det samiske, men har samiske forfedre, melde seg inn.
Betyr dette i praksis at slektskap faktisk er avgjørende?
Det er viktig å presisere at definisjonen som brukes til det norske Sametingets valgmanntall ikke nødvendigvis er en universell definisjon av en same, men at den likevel er avgjørende for hvem som gis demokratisk rett til å være med på framtidig utforming av Sametingets politikk. Sametinget har jo et behov for å kunne definere hvem som har stemmerett, men jeg mener at de som påstår slektskap ikke har noe å si for denne stemmeretten snakker usant.
3 responses to “Hva definerer egentlig en same?”
For min del blir det veldig viktig å skille mellom hva som konstituerer stemmerett og hva som konstituerer retten/anledningen til å kalle seg same. Det er i utgangspunktet to helt forskjellige ting, men misbrukes til stadighet. Blant annet bruker en rekke høgskoler og universitet definisjonen for å registrere seg i manntall som en definisjon av hvem som er og ikke er samer.
Ettersom det har blitt en defacto standard for all definisjon av samisk etnisitet, er det på høy tid å se nærmere på kriteriene for manntall – av flere årsaker.
1. En definisjon ment for å tildele stemmerett alene, bør ikke automatisk brukes i enhver annen sammenheng for å definere samisk etnisitet.
2. Kriteriet om oldeforeldre og samisk hjemmespråk er, i alle fall på kysten, i ferd med å renne ut for de kommende generasjoner. Vi står nå ved et skille, og står i fare for å lukke manntallet endelig for de på kysten som ikke ennå har fått registrert seg. Vi er rett og slett i ferd med å trekke stigen opp etter oss.
Ja det er absolutt ingen sammenheng mellom valgmanntallets definisjon og retten til å kalle seg same. Men denne definisjonen er viktig for å få demokratiske rettigheter, og man kan jo spørre seg om Sametinget egentlig har tenkt særlig gjennom konsekvensene av den.
En innvandrer som får norsk statsborgerskap bli definert som nordmann (hvertfall ideelt sett) og men med utenlandsk opphav. Denne personen vil få stemmerett ved norske valg. Kan man overføre dette prinsippet til innflyttere i Sápmi som har integrert seg i det samiske samfunnet? Jeg er jo klar over at vi snakker om urfolksrettigheter, men tar likevel sjansen på denne sammenligningen.
For opptak til utdanninger med den såkalte “samekvota” gjelder det vel kun samiske språkkunnskaper. Samme gjelder språkmotiveringsstipendet i videregående skole. Denne ble forøvrig før kun delt ut til samer, helt til man innså at nordmenn med samisk som fag (av og til på samme nivå) ble forskjellsbehandlet.
Må bare presisere til slutt at jeg ikke tror Sametinget driver en bevisst forskjellsbehandling, men at det rett og slett er umulig å definere hvem som er same eller ikke.
Med andre ord samme problem med folk som kommer til norge og ikke vil lære seg norsk men har stemmerett når dem blir statsborger.
I sammenligningen med sameland så skulle en uansett person som vil være same kunne stemme på sametinget. ( veldig grov sammenligning, men tror du tar poenget )