Holdninger som ikke duger som underholdning

Slincraze musikkvideo

På onsdagskveld satt jeg og skummet nettavisene da så jeg på Ávvir at SlinCraze hadde kommet ut med en ny partylåt! I og med at jeg nok må sies å ha vært en stor SlinCraze-fan så måtte jeg trykke på play og lytte. I saken sto det at teksten kunne oppfattes som litt grov, men jeg har hørt hans tekster før så jeg tenkte ikke noe mer over det. Da låta begynte, tenkte jeg at dette er en typisk raplåt, veldig fengende og absolutt noe man kan høre på. Men etter hvert som jeg hørte på låta så gikk jeg fra å være nysgjerrig på denne nye låta, til lattermild av rumperistinga på videoen, til jeg endte opp med å være helt målløs av den totale respektløsheten for hunkjønnet. Låta gir en følelse av voldtekt, og det er absolutt ikke en god følelse. Nå kan man selvfølgelig si at det er vanlig i rap, at det nettopp har vært russetid hvor det også ble sunget om at jenter er horer, og at det ikke er noe å bry seg om. At det er humor. At det ikke betyr noe… Og jeg ser også på facebook blant kommentarene at det å snakke om at det finnes dårlige holdninger også i det samiske samfunnet er noe vi ikke burde gjøre, for det er ødeleggende for det samiske samfunnet. Jeg mener derimot at vi bør stoppe litt opp og tenke oss litt om, og absolutt snakke om holdningene som finnes. Da jeg først hørte låta så koblet jeg ikke den sammen med de senere tids mediaoppslag om at samiske kvinner er mer utsatt for seksualisert vold, det var først da jeg diskuterte låta med noen venner at jeg forsto sammenhengen og følte at jeg måtte reagere på et vis. For meg er det ekstra trist å tenke på de jentene som først må oppleve ufrivillig sex, voldtekt, latterliggjøring og å ikke bli trodd når de forteller om sine opplevelser, og så må de atpåtil være på fest og høre den her dritten strømme ut av høyttalerne og oppleve at det finnes folk som synes at det er greit å ha slike holdninger mot andre mennesker. Manageren til SlinCraze sier i intervjuet i Ávvir 04.06.15 at det er så 1999 å ta alt så seriøst, jeg sier at det er totalt 1799 å ikke ta undertrykkende holdninger mot jenter og kvinner seriøst. Vi har alle et ansvar om å skape et trygt samfunn for alle. Og holdninger som at hvis en jente sier nei til sex så er det bare å slenge henne i gulvet, er absolutt ikke en holdning som noen som helst burde ha. Jeg mener at offentlige personer, som jo SlinCraze er, må tenke seg om en ekstra gang med hva de sprer om seg. At en tilfeldig vanlig fyr lirer av seg utsagn av denne typen er ikke greit, men når en musiker som mange liker lirer av seg samme dritten så spres det mye fortere og til flere enn når den vanlige fyren gjør det. Og det er det som er skummelt. Dette er holdninger vi må bli kvitt, både i det samiske samfunnet og samfunnet for øvrig. Og de holdningene blir vi ikke kvitt om de skal spres som underholdning for folk.

 

Her er oversettelsen av låta (et par gjentakelser jeg ikke har tatt med):

“jeg bare
åpner vodkaflaska
lager en drink
får ikke sove
du er så nær her
jeg hvisker så søtt i øret ditt
jeg kaller meg selv for Niillas
tro om jeg får kjenne på deg nå?
baby jeg vet at du kjenner det
Hey, ikke klaps til meg
det er jo bare snusboksen
jeg har kjøpt et par drinker
selv om jeg er så dritings at føttene ikke holder meg oppe
men samma det
jeg klarer å fortsette
når jeg ser dine øyne skinne
jeg trenger ikke være redd
du slår opp teltet mitt
du er som mitt hjerte
jeg klarer meg ikke uten deg, som om du hadde vært luft
du er akkurat det jeg skal ha
baby du har
du har
du har
den rumpa
den ass’en
ingen spøk
du er en så vill jente
så fin på nattmorgenen
slipp inn drengen til Slin
så kan vi sprelle i senga og
du er så horete og vil alltid ha kuk
når jeg sier sånt så er du like gira
lar du meg da sprute inni deg
skyve deg skikkelig med tingen
som en snøstorm, på ryggen din renner det hvite
akkurat, det er min ting som dytter borti
min verden snurrer
sett deg på fanget
jeg hvisker søte ord til deg
om du ikke vil så slenger jeg deg i gulvet
Hva, virkelig!?
du hørte riktig
virker det som om jeg stammer?
du er som mitt hjerte
du er som mitt hjerte
jeg klarer meg ikke uten deg, som om du hadde vært luft
du er akkurat det jeg skal ha
baby du har
du har
du har
du har så
den rumpa
den ass’en
ingen spøk
du er en så vill jente
så fin på nattmorgenen
slipp inn drengen til Slin
så kan vi sprelle i senga og
du er så horete og vil alltid ha kuk
når jeg sier sånt så er du like gira”

Mijjieh libie frijje – Vi är fria (eksternt)

Du kommer inte ifrån oss nu, du som så gärna hade velat öppna morgontidningen utan att behöva få se ännu en same bevärdigas uppmärksamhet och nya epitet som rimmar ack så illa bredvid ditt väl inövade, långt mer bittra ”lappjävel” och ”renknullare”.

Vi ere en Nation, vi med?

To flagg
Foto: Jurddabeassi

Ikke ulikt den årlige flaggdebatten 17. mai, har vi fått en egen årlig navnedebatt 6. februar. Gjennom årene har kritiske røster forarget seg over at samene feirer sin nasjonaldag. FrPs Claus Jørstad hevdet i 2006 at det nærmest er et singal om opprettelsen av en egen samestat, og Altapostens Arne Reginiussen skrev senest nå i februar at Sametinget “hever seg over norske myndigheter“, når de bruker begrepet Samenes nasjonaldag i stedet for Samefolkets dag.

Bakgrunnen for debatten ligger i en språklig misforståelse. For både FrP-politikeren, Altaposten-journalisten, og en haug med andre samfunnsdebattanter, greier ikke å skille mellom begrepene nasjon og nasjonalstat. Nasjon er et begrep som betyr slekt, herkomst eller folkestamme. En nasjon er en gruppe mennesker med felles språk, kultur og tradisjoner. Det er ingen tvil om at samene er et folk med felles språk, kultur og tradisjoner. Til og med kritikerne innrømmer at samene er et folk, når de bruker navnet Samefolkets dag. Per definisjon betyr Samenes nasjonaldag og Samefolkets dag akkurat det samme!

Det er altså viktig å skille mellom begrepene nasjon (folkestamme) og stat (autoritet med suverenitet over et område), eller for den saks skyld nasjonalstat (stat bygd rundt en nasjon). Kritikerne kunne tatt seg bryet med å slå opp i ordboka før de går ut og forlanger at vi skifter navn på dagen. De kunne også slått opp i lovverket som også omtaler dagen som samenes nasjonaldag. Disse tilsynelatende svært norske nordmennene, som hverken kan sitt eget språk eller sine egne lover, baserer hele debatten på følelser og synsing. Fakta er at samene er en nasjon, nordmenn er en nasjon, og at vi har to nasjonaldager i Norge. Du trenger ikke like det, men det er irrelevant.

Få på plass samiske skilt!

Foto: Inga Skålnes
Foto: Inga Skålnes

Det er over 20 år siden de første kommunene ble innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet. I oktober kom rapporten Samiske tall forteller 6, som presenterer en oversikt over samiske trafikkskilt i de seks kommunene som har vært en del av forvaltningsområdet fra starten av.

Det er tre lovverk som berører skilting på samisk i forvaltningsområdet; sameloven,  stedsnavnloven og kommuneloven. Førstnevnte likestiller norsk og samisk språk i forvaltningsområdet, og sier at kunngjøringer (som for eksempel skilt) skal være både på norsk og samisk. Stedsnavnloven sier at samiske og kvenske stedsnavn som blir brukt blant folk som bor fast på eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal til vanlig brukes av det offentlige på for eksempel skilt sammen med eventuelle norske navn. Kommuneloven legges til grunn når kommuner vedtar flerspråklige kommunenavn, og innebærer at alle skilt til disse kommunene skal være på de vedtatte språkene.

Samisk skilting er altså godt ivaretatt av lovverket. Så hvordan er situasjonen etter to tiår? Blant mange tall presentert i rapporten, kan vi for eksempel se på hvordan skiltingen er i forhold til sentrale stedsnavn i kommunene, steder som Olmmáivággi/Manndalen, Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Leavdnja/Lemmijoki/Lakselv , Deanušaldi/Tana bru og Vuonnabahta/Varangerbotn. I følge Samiske tall forteller 6 er andelen der disse stedsnavnene er skiltet på samiske eller flere språk som følger:

Stedsnavnskilt
82%
Veivisningsskilt
41%
Avstandsskilt
16%

Ut i fra grafene ser vi at det fortsatt er store mangler på skiltingen, i alle tre skiltkategoriene. Hvorfor er ikke flere skilt samiske eller flerspråklige? Er det tekniske utfordringer, dårlig tid eller rett og slett kostnadshensyn?

Selv om det i noen tilfeller er slik at kommunene er trege med å vedta parallelle samiske navn, er ikke dette gjeldende for eksempelet ovenfor. Ansvaret ligger hos Statens vegvesen, som har en lovpålagt oppgave å sette opp samiske skilt på riks- og fylkesveger. Loven sier riktignok ikke når de må gjøre det, men 20 år er urimelig lang tid. I flere tilfeller har Vegvesenet til og med satt opp nye skilt uten å ta med de samiske navnene. I rapporten nevnes for eksempel et nyere skiltsett i Sør-Varanger som skilter til Kirkenes både på norsk og russisk, men til Tana bru kun på norsk. Tana bru har et vedtatt samisk navn, Deanušaldi, som etter loven skal inkluderes i skiltingen. Å skilte til Kirkenes på russisk er derimot hverken forankret i loven eller i Vegvesenets egen vegnormal. Det er vanskelig å forstå hvorfor Vegvesenet har gjort dette valget, men det russiske skiltet er et bevis på at det ihvertfall ikke kan begrunnes med hensyn til kostnader eller tekniske utfordringer.

Vi kan altså oppsummere med at det ikke er kostnader, det tekniske eller tid som er utfordringen, så da gjenstår kanskje bare Vegvesenet i seg selv. Undersøkelsen tar kun for seg kommunene som har vært med i forvaltningsområdet fra starten av, og det er ikke grunn til å tro at situasjonen er bedre i kommunene som har kommet til senere. For å få fart på samisk skilting, kan det være en idé å flytte myndigheten til å vedta samiske stedsnavn fra kommunene til et annet organ, men prosessen vil ikke gå fortere før Statens vegvesen faktisk gjør jobben sin. Sametinget, politikere og media bør legge større press på Vegvesenet for å få på plass noen av de kanskje mest synlige markørene på at vi er i Sápmi.