Kjære media,
når dere bruker ord som “samedemonstrasjonen” – eller i det hele tatt setter sammen ord av den typen – blir jeg litt … Jeg vet ikke, jeg blir ikke trist, jeg blir ikke sint, jeg blir ikke egentlig oppgitt heller, men jeg biter meg merke i det. Kan vi si det sånn? Når dere setter sammen ord på den måten – med “same” foran noe, hva som helst – biter jeg meg merke i det. Jeg synes det er noe det er verdt å merke seg, og jeg synes det som oftest er unødvendig gjort av dere.
Samtidig har jeg også full forståelse for at dere gjør det fordi dere er nyhetsmedier og overskriftene på ting helst skal være korte og fengende. Min tabloide side er helt enig i at det er mye enklere å skrive for eksempel “samedemonstrasjonen” heller enn å skulle si “demonstrasjonen mot å trekke søknaden for å innlemme Tromsø i forvaltningsområdet for samisk språk”. Men det er en viss forskjell på de to – det kan vi vel være enige om?
Mitt problem med at dere sier ting på den måten dere ofte ender opp med å gjøre – fordi det er et enkelt, logisk, tabloid grep – er at det er en del av den unødvendige forenklingen av både denne spesifikke saken, og mange andre saker som omhandler det samiske. Grepet med å forenkle virkeligheten så mye gjør at folk synes det er naturlig å diskutere hvorvidt Tromsø er samisk eller ikke, selv om det ikke er poenget. Ønsker jeg å trø en samisk identitet over hodet på noen som ikke er same? Nei. Ønsker jeg at foreldre som vil at deres barn skal få mulighet til å lære samisk – uavhengig av om foreldrene selv er samer – skal ha muligheten til det? Ja. Ønsker jeg å kunne ta kontakt med kommunen på samisk om jeg skulle føle et behov for det? Ja.
Så, kjære medier, jeg skjønner at dere vil være tabloide, at dere vil selge aviser, få klikk på nyhetssakene deres på nett, og gjerne ha engasjere lesere – som helst ikke skal bikke over i reinspikka rasisme – men jeg skulle ønske dere var litt forsiktige med det, selv om jeg skjønner at det ikke selger aviser eller nyheter. Som dere kanskje også skjønner synes jeg dette er vanskelig, fordi jeg ikke vet hva jeg skal ende på. Jeg kan ikke kreve at dere skal gjøre nyhetene deres kjedelig og utabloid bare for å passe på at jeg ikke trenger å bite meg merke i sånt. Men samtidig skulle jeg ønske at jeg kunne lese deres dekning av samiske saker uten å konstant måtte bite meg merke i ting, eller å konstant måtte bite meg i tunga for å unngå å kjefte på dere.
Men jeg har en drøm, ikke om å komme hjem, men om å kunne lese ting dere skriver om saker som er samiske, uten å måtte bite meg merke i ting. Kanskje har jeg en drøm om journalistutdanninger som vil bruke mer tid på å merke seg fallgruver journalister burde unngå når de skriver om minoriteter. Jeg har uansett en drøm om at mer utdannelse generelt skal føre til en positiv sirkel hvor folk har mer forståelse for minoriteter; hvor journalister har en større grunnleggende kunnskap, hvor leserne vet mer enn de gjør nå, og journalistene bidrar til at de lærer ennå mer – ikke bare at samedemonstrasjoner og samekrangel forekommer. Jeg vet ikke om det er den drømmen vi alle bærer på, men det er i det minste den drømmen jeg bærer på, når jeg leser papiravisa, når jeg ser på nettsidene og når dere oppdaterer facebooksidene deres. Kanskje vi kan bli smartere sammen, media, du og jeg?
Vennlig hilsen,
Siri K. Gaski
samestudent, sameskribent og samesame