Halloween-kofta fra Texas og Kiwi-kofta skapte begge så stor debatt i det samiske miljøet at det nådde riksmedia. Bruk av samisk kultur og symboler utenfor Sápmi blir fort lagt merke til og debattert her hjemme. Mange i den samiske samfunnseliten mener at det er samene selv som skal bestemme hvem som kan få bruke kofte. Nylig uttalte ansvarlig for Samerådets menneskerettighetsarbeid, Mattis Åhren, til NRK Sápmi at “Generelt er det forbudt for andre enn samer å bruke koften. Dette gjelder også plagg som ligner.”.
Tatt i betraktning at samisk kultur har vært og er til en viss grad fortsatt truet av storsamfunnet, er ikke sterke reaksjoner fra samisk hold en overraskelse. Det er helt naturlig med en viss skepsisisme mot masseprodusering av et symbol som kofta er. Likevel hjelper det ikke saken at samiske “talsmenn” går hardt ut i media og hevder bastant at de har retten til å definere hva andre kan ikle seg og hvem som kan produsere et plagg som ligner på kofta. Unyanserte og delvis feilaktige ytringer som dette skaper ikke forståelse for saken, men latterliggjør den. Det hadde ikke gjort noe med en mindre dramatisk og mer saklig tilnærming.
Nasjonale klesdrakter er blitt kopiert og brukt av andre kulturer uten at dette blir regulert av noen. Det kryr av nordmenn i lederhosen på Oktoberfest, samiske barn leker cowboy og indianer og raddiser er innrulla i Palestinaskjerf uten å noen gang ha satt sin fot på Vestbredden. Man trenger ikke å like det, men det er ikke alt Sametinget kan styre. I stedet for å bruke ressurser på å etablere organer og redskap til å regulere koftebruk utenfor Sápmi, burde vi kanskje heller brukt disse ressursene på å styrke koftebruken i Sápmi!
For ordens skyld vil jeg nevne at heller ikke jeg liker Texas-kofta, og på ingen måte støtter en slik produksjon.