Samisk omdømmekrise?

Det finnes de, særlig blant befolkninga i Nord-Norge, som mener samer er sytende og kravstore. Er det en sannhet i dette, eller er det et dreid virkelighetsbilde?

Historisk sett har samene, med gode grunner, måttet kjempe for sine rettigheter. Få tiår tilbake var situasjonen totalt annerledes enn i dag, og det er ingen grunn til å tro at storsamfunnet av seg selv ville ha tippet vektskåla i en retning som ga samer bedre levekår. I dag har man et eget Sameting, Samisk høgskole, samiske videregående skoler og rett til å lære sitt eget språk.

For flere ikke-samer har dette blitt en kilde til stor frustrasjon. Det ropes om at samene har fått særrettigheter som gir dem alt for mye makt. Samene oppfattes som krevende og sutrete. Finnmarksloven er blant annet noe som har irritert mange og blitt flittig brukt i argumentasjon av både EDL og FrP.

Men er det egentlig så mange samiske særrettigheter?

De fleste rettighetene bygger nettopp på likebehandling av befolkninga i Norge. Samers rett til å ha førstespråksundervisning i samisk på skolen tilsvarer nordmenns rett til å ha norsk førstespråksundervisning på skolen. Samers rettigheter til å kommunisere med kommunene (i det samiske språkforvaltningsområdet) på samisk tilsvarer nordmenns rett til å få kommunisere på norsk. Oppsumert kan man si at samene har kjempet for rettighetene til å bli likebehandlet som nordmenn, som er naturlig da Norge er grunnlagt på landområdene til to folk.

Heller ikke retten til land og vann er grunnet i å besitte samiske gener eller kultur. Finnmarksloven skiller ikke mellom etnisiteter, men sikrer rettighetene til alle i Finnmark (1). Retten til beiteområder utgår av bruken, uavhengig om man er samisk eller norsk. Slike rettigheter har tilfalt norske bønder i resten av landet på samme måte som grunnen lenger nord nå tilfaller brukerne sine. Også bønder i Finnmark kan kreve områder de mener å ha rett på, dersom de kan bevise lang nok brukstid, mens de fleste samer på ingen måte vil komme til å kunne kreve noen som helst landområder.

All den misoppfatning som debatten i dag ofte er bygd på er et resultat av ekstreme røster fra begge kanter, med god hjelp fra ukritisk media som stiller sine megafoner til rådighet. Samene har havnet i en omdømmekrise. Kanskje det er på tide at samiske politikere bannlyser ordet særrettigheter og fokuserer på likhetsargumentene. Ingen kan argumentere mot likebehandling.

1. Styresammensetninga i FeFo er delt likt mellom Fylkestinget og Sametinget. Styret må likevel forholde seg til Finnmarksloven og kan derfor ikke fatte vedtakt basert på et etnisk grunnlag.