Folk i dag kan ikke leve uten mobiltelefon og Internett. For mange anses dette som en av de viktigste sosiale arenaene i dagliglivet, og det brennes av mange timer på sosiale medier, nettaviser og surfing. En typisk norsk ungdom bruker i underkant av tre timer på nettet hver dag! (1) Viktigheten av Internettet i dagliglivet kan derfor ikke overdrives på noen måte.
Man skulle da også tro at den digitale verden hadde stor prioritet hos Sametinget. I deres egne mål (2) heter det at de skal bidra til at «samisk er et naturlig språk på alle arenaer» og «samisk språk er et fullverdig bruksspråk i dagliglivet». Det digitale aspektet som altså er en stor del av dagliglivet til folk, men nevnes ikke spesifikt med et eneste ord i budsjettet. Det kunne jo likevel hendt at Sametinget til tross for vage formuleringer hadde noen målrettede bevilgninger.
Språkmidlene utgjør den nest største posten på Sametingets budsjetter og er i overkant av 65 millioner kroner. Dersom man ser på prosjekter som direkte har noe med digitalisering av språket å gjøre, utgjør disse 2,3% av det totale budsjettet (ordlista Risten og prosjektet Talesyntese), hvis man ikke tar med de deler av tospråklighetsmidlene kommunene får og bruker til å oversette nettsidene sine.
Om Sametinget ser for seg at et fullverdig brukspråk i digital sammenheng er en samisk ordliste (Risten), samisk retteprogram (Divvun) og kommunale nettsider på samisk, lurer jeg på om de noen gang har vært online.
Hva med å sette av midler til verktøy og plattformer folk faktisk bruker. Oversettelse trenger ikke å være så komplisert. Man kunne ha finansiert enkle prosjekter som oversetter de mest brukte sosiale mediene, nettsidene og nettlesere, eller mer kompliserte ting som en samisk T9-ordliste til mobilen, samiske versjoner av operativsystemene Windows, Android og MacOS/iOS.
Sametinget må slutte å leve på 90-tallet. Hva med å droppe samiske oversettelser av sakspapirer og annet byråkrati som ingen leser og heller bruke disse pengene på tiltak som virkelig påvirker den daglige språkbruken vår. Ikke gjør samisk om til et museums- og forvaltningsspråk, men til et levende språk!
6 responses to “Har Sametinget glemt Internettet?”
“Sametinget må slutte å leve på 90-tallet. Hva med å droppe samiske oversettelser av sakspapirer og annet byråkrati som ingen leser og heller bruke disse pengene på tiltak som virkelig påvirker den daglige språkbruken vår. Ikke gjør samisk om til et museums- og forvaltningsspråk, men til et levende språk!”
Hele saken var, etter min mening, veldig god. Spesielt ovenstående avsnitt er viktig. Dette “språktiltaket” er ren symbolpolitikk. Gå inn på hvelket somm helst møterom for å sjekke hvor mange som faktisk leser de samiske oversettelsene. Husker at jeg, i den tiden jeg fulgte Sametingets samlinger ofte, la merke til at det kun var et lite mindretall 2-3 personer som alltid leste kun de samiske. Hvordan situasjonen er i dag har jeg ingen formening om.
For noen år siden foreslo jeg for daværende ordfører Kjell Sæther at de burde gi en del av språkmidlene til Divvun-prosjektet, da de hadde lite penger. Kjell var nok enig med meg men, som han sa, reglene er sånn…
Symbolpolitikk kan selvfølgelig være viktig men ikke når det går på bekostning av de pragmatiske tiltakene. Jeg er forsåvidt ikke imot å oversette sakspapirer til samisk, men jeg er klart i mot å ha det som førsteprioritet. Jeg er helt overbevist om at det er bedre språkpolitikk å oversette for eksempel Donald Duck som faktisk ville ha blitt lest av mange fler.
Buorre čálus! Lea go Giellajahki 2013 váldán aktavuođa Jurddabesiin? Lean tipsen sin din birra jur diekkár aktavuođais.
Giitu! In leat gal gullan maidege sis.
Veldig bra innlegg. Et lite spørsmål: Vet du om noen jobber aktivt med samisk t9?
Tusen takk. Jeg tror ikke noen jobber med dette, men det var en diskusjon rundt dette for et par år tilbake. Giellatekno har skrevet kort om hva som skal til for å få samisk inn i mobilen (http://giellatekno.uit.no/doc/admin/plan-sms.html).
I dag burde det ikke være noe problem med samiske “knapper” heller, da de fleste mobile enheter har berøringsskjerm. De fleste telefoner opererer dessuten med operativsystemene Android, Windows 8 og iOS i tillegg til T9-ordlista, og man burde satset på å omsette disse til samisk.
Giellatekno hevder at vanskelighetsgraden for å få til en samisk ordliste tilsvarer en semesteroppgave for en programmeringsstudent, noe Sametinget i så fall kunne ha utnyttet.